onsdag 19. mai 2010

Oppgave 4 våren 2010


























4. Mai: Jesus møter Muhammed. Hva ville de ha diskutert? Gjennom samtalen se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam


Vi befinner oss ved hovedinngangen til alle religiøse paradis. Ved Perleporten står Jesus å tar imot noen nye medlemmer. Da får han øye på Mohammed som også har tatt seg en tur utenfor sitt paradis. Jesus løper bort til han for å slå av en prat. Han har ventet lenge på denne muligheten for det er mye han kunne tenkt seg å snakke om. Mohammed er villig til å snakke og de setter seg ned i vestibylen.

Mohammed starter faktisk det hele med å si at han er veldig fasinert av måten Jesus samlet folk på. For Jesus var ingen konge. Han hadde ingen makt. Han var kun en sønn av en snekker. Da svarer Jesus: ”Jeg tror kanskje det var mitt syn på ting og min evne til alltid å beholde roen under vanskelige situasjoner. For eksempel brukte jeg aldri vold og jeg drepte ingen. I stedet brukte jeg tiden min på å følge de instruksene jeg fikk fra gud. For eksempel ved å gjenopplive døde og helbrede syke.
I tillegg utførte jeg en del andre mirakler som fikk folk til å bli interessert i meg. For eksempel ved å gå på vannet.
Jeg var på en måte en av folket og ekskluderte ingen, alle får var mitt motto. Jeg tok med meg både kvinner og slaver. Ingen skulle undertrykkes av meg.
Når det kommer til det punktet hvor jeg ble sviket og drept har jeg forståelse for det. Det er da veldig rart at en helt vanlig person som meg skulle være så mektig. Derfor tilgir jeg dem, alle har lov til å gjøre feil. Og når vi er inne på min død skapte nok det en del interesse for meg bare det. Siden jeg stod opp igjen fra døde, og forlot jorden kort tid etter. Da fikk nok folk øynene opp for meg og skjønte at ja dette må være Gud i menneskeform.

Mohammed så nå litt betenkt ut, men sier ikke mye mer om saken annet enn at han forstår hvorfor de kristne ser på Jesus som en viktig person. Men Jesus er lur og får avsluttet stillheten ved å spørre Mohammed det samme spørsmålet. Hvordan fikk han samlet tilhengere?

I motsetning til deg brukte jeg en del vold. I mine øyne er vold en vital faktor for å vise makt. Du må få folket på din side ved å gjøre de redde for å velge noe annet. Ut fra det har jeg slåss en del og det har gått med mange menneskeliv. Men det er i mine øyne et tegn på styrke.
I motsetning fra deg fikk ikke jeg mine instrukser direkte fra Gud. Men via engelen Gabriel. Dette skjedde i en mørk hule og der var jeg helt for meg selv. Når jeg fikk instruksene var jeg faktisk usikker på om jeg ville gjennomføre dette eller om jeg ville ta mitt eget liv.
Jeg vil også nevne det at jeg også skapte et mirakel, nemlig koranen, og det beviser Jesus, at du ikke var så spesiell som du kanskje vil ha det til for også jeg kunne få til mirakler.

Jesus svarer at han ser at Mohammeds måte å få makt på kan fungere, men at den ikke er så veldig snill, og den inkluderer ikke alle. Jesus spør om kvinnene. Mohammed svarer: Kvinner er ikke verdt å bry seg noe særlig om. De er bare halvparten så smarte som menn. Det er unødvendig å bruke energi på det svake kjønnet. De tilhører mannen og skal kun høre på han.

Nå er det noen som roper på Mohammed og han må gå nå. De utveksler msn-adresser og blir enige om å fortsette praten der en annen gang. Mens Jesus går mot perleporten tenker han: jaja, det var spennende å få vite litt om hvordan andre personer skaffer seg makt.


Jeg har basert denne samtalen på innholdet på denne internettsiden:
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread44189/

Oppgave 3 våren 2010

Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Nå skal vi se på hva som faktisk er forskjellen på det nye og det gamle testamentet. Men først litt kort om hva de er for noe.

Det gamle testamentet:
Det gamle testament bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned fra ca. år 900 før til ca. år 400 før Kristus. Det er skrevet på hebraisk og består av 39 bøker.
I det gamle testamentet blir vi kjent med skapelsen og syndefallet. Ved siden av dette fortelles det en del om personer som har hatt betydning i den eldre kristendommen. Som for eksempel fortellingen om Moses og de ti bud.
Vi kan også lese om hva som skjer med det israelske folket og det nye landet deres etter ørkenvandringen. Det står også skrevet om profetenes skepsis til disse kongene og deres bruk av makt.
I det gamle testamentet nevnes også en stor del salmer som ble brukt i gudstjenester og lignende.

Det nye testamentet:
Det nye testamentet er skrevet fra ca. år 50 etter til ca. år 100 etter Kristus. Det bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne. Det er skrevet på gresk og består av 27 bøker
Det nye testamentet er bygd opp noe annerledes. Der det gamle testamentet tar for seg flere forskjellige karakterer, handler det nye testamentet om få personer og i all hovedsak om Jesus.
Vi får her lese om Jesu liv, hans siste dager, døden på korset og oppstandelsen.
Det står også skrevet en del om urkirkens historie og den første misjonsvirksomheten, trøst til ulike menigheter i en vanskelig tid og om hva som skal skjer når jorda går under og Guds rike blir opprettet.

Så det vi kan si er at forskjellen mellom testamentene er temaet i dem, kanskje ikke noen stor overraskelse akkurat det. Men i hvert fall, den store forskjellen her at det gamle testamentet handler om livet før Jesu fødsel, mens det nye testamentet handler om livet etter Jesu fødsel. Det gamle testamentet tar opp mange flere historier og enkeltpersoner, men det nye testamentet følger stort sett livet til Jesus og litt i tiden etter hans død.

Så var det til den påstanden jeg nå skal kommentere:
Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?:
Grunnen til at dette ikke er et spørsmål vitenskapen kan svare på er at det ikke er mulig å påvise eller avvise om bibelen er Guds ord. Det betyr at vi ikke har noen faktiske bevis på om dette er Guds ord og at det var Jesus som brakte Guds ord til verden. Det er derfor jeg tror at dette er et trosspørsmål, for det handler om å tro på at noe som ikke kan påvises med harde fakta virkelig har skjedd. Troen på at det finnes en person som har fått gud i menneskeform, altså Jesus.

I denne oppgaven valgte jeg å ikke legge så stor vekt på faktisk hva det nye og det gamle testamentet består av, for det kunne jeg skrevet mye om. Jeg la heller vekt på å trekke fram de tingene som er mest ulike i disse to tekstsamlingene.

Oppgave 2 våren 2010



Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html

Min første mening er at dette blir litt for ekstremt å påstå, at folk sverger til fantasy i mangel av religion. Men når jeg faktisk tenker meg om en gang til kommer jeg faktisk på at det finnes veldig mange fantasy-verdener og mange mennesker som hyller fantasy.
Men da tror jeg ikke det er i samme grad som om de ville hyllet en religion. Det er forståelig at de ønsker en overnaturlig verden med superkrefter som ville gjort tilværelsen lettere for de, og det er ikke til å legge skjul på at de fantasy- verdenene ofte kan virke som paradis for den enkelte person.
Men jeg mener også at religion ikke bare handler om å tro på noe overnaturlig, det handler også om et riktig levesett. I religion er det viktig at du lever riktig og etter guds krav slik at du kan oppnå frelse. Akkurat det sier ikke fantasy-verdenene jeg har vært borte i mye om.
At folk tyr til fantasy i mangel av religion tror jeg egentlig er litt tynt å si, for som jeg nevnte sier ikke fantasy mye om hvordan du skal leve for å oppnå paradis. Og da vil jeg si at å rømme til fantasy på en måte blir en snarvei til å leve i paradis, for da får du drømt deg bort til en verden perfekt for deg, uten at de må leve spesielt godt.
Men at noen sverger til fantasy som om det skulle være religion vet jeg godt. Men det gjelder nok ytterst få og de er ekstreme fantaster, sånn som noen fans til den nye filmen Avatar. De har fått antidepressiva hos psykologen fordi de er nedbrutt over at Avatar-verdenen ikke finnes på ekte. Noe som for meg blir veldig spesielt.
Nå vil jeg avslutte med å konkludere med at jeg tror at fantasy ikke er en erstatning for religion i dagens samfunn, men heller en avkobling fra dagens stressende og matrealistiske samfunn hvor man kan være seg selv(fantasy-spill spesielt). Men selvfølgelig finnes det unntak i ekstreme fans.

mandag 8. februar 2010

Oppgave 1 Våren 2010

Den første oppgaven vi fikk for vårens religionsblogg var dette:

Dette er utsmykkningen på en Koran-lesepult i Sultan Hassan-moskeen i Kairo, forklar hva symbolikken med den geometriske stjerna og den geometriske blomsten står for og hvorfor denne symbolikken er brukt på en Koran-lesepult:

















Da kan jeg si at islamsk kunst generelt viser en kunstform der andre elementer enn bilder av levende vesener dominerer de kunstneriske uttrykkene. Dette gjelder spesielt i moskeen.
To sentrale elementer i denne utsmykningen er geometrisk ornamentikk, som står for verden og Gud, og blomsterornamentikk, som står for åpenbaringen.

Den geometriske ornamentikken er en kunst som er utviklet kun ved hjelp av geometriske figurer. Rette og krumme linjer og ulike kombinasjoner av farger kan forme tusentalls mønstre.

Symbolikken med den geometriske stjerna
Den geometriske kunsten blir spesielt brukt til å uttrykke det kosmiske perspektiv, synet på verden og gud. Gud med en stjerne som symbol og verden som et kvadrat.

Symbolikken med den geometriske blomsten
Stjerna midt på pulten er omgitt av kronlader og utgjør en blomst. Denne blomsten kalles en arabesk. Den er samtidig en selvstendig enhet og en del av en uendelig helhet, siden linjene fra blomsten fortsetter utover, og forbi rammene på den geometriske ornamentikken på lesepulten. Dermed symboliserer arabesken både Allahs enhet og hans uendelighet. Det kan også sies at stjerna står for at Allah gir lys, og blomsten står for at han gir liv.

Hvorfor denne symbolikken brukes på en Koran-lesepult
Siden blomster ikke er levende vesener, gjelder de ikke for bildeforbudet. Derfor kan de brukes på en Koran-lesepult. Blomstene i seg selv symboliserer skjønnheten i skaperverket, og blomsterornamentikken er derfor en hyllest til skaperen. De er på Koran-lesepulten for å minne om blomsterprakten i Hagen/paradiset, som er et bilde på den endelige frelsen i islam.

fredag 13. november 2009

Dette gjorde størst inntrykk på meg

Nå har vi nettopp blitt ferdig med hinduismen i religionsundervisningen og jeg sitter igjen med litt forskjellige inntrykk. Men det som gjorde mest inntrykk på meg er alle de forskjellige gudene og skikkelsene som finnes i hinduismen. At de klarer å holde styr på alle de forskjellige vesenene og gudene som det er fortalt om er for meg veldig overraskende og spesielt. Noe som imponerer meg mye er at alle disse gudene er satt inn i sammenhenger slik at alle blir framstilt ganske logisk, det er liksom en grunn til at alle er som de er. Da tenker jeg også at for å få til dette har de som kom opp med dette hatt en ganske livlig fantasi. For jeg synes den hinduistiske verden ligner en del på andre fantasiverdener fra f.eks. spillverdenen eller tegneserieverdenen. Da er også en tanke at kanskje spillprodusentene har hentet inspirasjon fra hinduismen.


Det jeg syns er mest stilig blant alle disse småhistoriene er fortellingen om Rama og Sita. Den handler om Rama som er en prins i det nordlige India, og han gifter seg med Sita etter at han klarer å spenne Shivas bue, som er kravet Sitas far stilte til de som ville gifte seg med henne.

På grunn av intriger i den kongelige familie ble Rama forvist til skogen i 14 år når faren hans døde. Sita ble med han, men hun ble kidnappet av demonen Ravana.

Da startet Rama sin søken etter Sita over hele det indiske kontinentet sammen med halvbroen Lakshmana og apeguden Hanuman. De fant henne til slutt på øya Lanka, og her ble det en voldsom kamp, men ravana blir beseiret til slutt og Sita blir befridd

På bildet til høyre ser du fra venstre Lakshmana, Rama og Sita, knelende forran sitter apeguden Hanuman. Og på bildet under ser du den onde
demonen Ravana, en
ganske merkelig skapning
i grunn.




onsdag 11. november 2009

Etikk


En etisk valgsituasjon som jeg synes er vanskelig er en valgsituasjon som er veldig vanlig å havne i, nemlig: Du er ute og går, og personen foran deg mister penger uten å legge merke til det. Hva gjør du da? Skal jeg ta pengene selv? Eller skal jeg gi pengene tilbake til personen? Dette blir altså en situasjon der egoisme og griskhet krasjer med det å ha god moral og være en god person. Så nå vil jeg foreta meg noen argumenter for de to mulighetene ved denne situasjonen.

Vi kan snakke om hva som er min plikt i en slik situasjon. På en side er det helt klart du har en plikt om å si ifra til personen med en eneste gang. Men på en annen side kan jeg også se for meg at det kommer helt an på hvor mye penger det er personen mister.
For hvis det er veldig mye penger personen mistet bør det jo ringe en bjelle som sier at nå bør du si ifra til personen, men på en annen side kan det jo komme godt med for deg med litt ekstra kontanter. Men som jeg nevner litt lengre ned tror jeg avgjørelsen i situasjonen har med modenhet å gjøre.
Om det ikke er verdens største beløp er det vel egentlig lett for meg å tenke at: ”Det er da ikke store summen, personen kommer ikke til å merke at han har mistet pengene, og dessuten er det jo hans egen skyld at han ikke tar bedre vare på dem, så da er det kanskje ikke så farlig om jeg tar de da.” Sånn tror jeg at det er mange som kan tenke. Jeg tror også at slike situasjoner som gjelder mindre beløp også har med modenhet og alder å gjøre.
Jeg tror at som barn og ungdom har vi lettere for å tenke egoistisk og ta det vi finner, framfor å være snill å gi pengene tilbake. Jeg har selv vært sånn, og husker spesielt en episode da jeg og en kamerat så at en mann mistet penger, og bevisst ventet vi på at han skulle forsvinne slik at vi kunne ta pengene hans. Men som sagt da var jeg mindre.
Nå er situasjonen annerledes for meg, Jeg ville helt klart gitt pengene tilbake. Hovedgrunnen til det tror jeg er at jeg nå er mer moden, i tillegg til at jeg jobber i butikk, hvor folk glemmer varer, bankkort og penger i hytt og pine, og der har jeg i hvert fall ikke noe annet valg enn å si ifra hvis jeg vil beholde jobben. Så jeg har nok fått inn en liten rutine på å være snill og følge plikten min når det gjelder mistede penger.

Konsekvenser kan vi også snakke om i en slik situasjon. Hvilke konsekvenser kan det få for deg og personen som mister pengene om du velge å beholde dem? For deg fører det til at du blir rikere om det er stort beløp og du kan kanskje unne deg noe ekstra. Men det kan også føre til at du får dårlig samvittighet og etter hvert begynner å angre på at du tok pengene, for det kan tenkes at personen som mistet pengene trengte de. Se for deg at personen er en minste pensjonist som ikke har så veldig mye å leve på. Han har kanskje ikke vendt seg til bankkort ennå (slike typer finnes fortsatt) og han har nettopp kommet fra banken hvor han har tatt ut penger for denne måneden. Om han mister disse pengene vil det få følger for personen. Det må være veldig fortvilende og ergerlig for personen å miste viktige penger slik.
Du som personen som tar pengene kan også få dårlig samvittighet ved å begynne å tenke at personen som mistet de kanskje er en slik minstepensjonist, og derfor vil du kanskje ikke få det ut av hodet, noe som er veldig kjedelig for deg og, for da må du gå rundt med anger.
Men dette er som sagt når det gjelder store summer. Er summen liten er konsekvensen av tapet antagelelig veldig liten, og du får heller ikke veldig stor nytte av summen selv. Da kommer vi også inn på det med at er det verdt å ta de pengene? Du som finner får ikke mye ut av dette du heller. Jeg som person kan lett få dårlig samvittighet og dermed begynne å tenke, så derfor mener og tror jeg at jeg ville gitt tilbake pengene uansett hvor mye det hadde vært.

Vi kan også nevne holdninger når vi snakker om en etisk problemstilling. Vi kan spørre oss selv om handlingen vi gjør altså om vi velger å beholde pengene eller å gi dem tilbake kommer ut fra våre holdninger. Har du gode holdninger vil du handle riktig og uten tvil gi tilbake pengene, uansett hva, selv om du kanskje har litt pengemangel selv. Men moralsk sett er det eneste riktig å gi de tilbake. Har du litt dårligere holdninger er det nok lettere for deg å tenke at dette bare er lette penger som går i egen lomme. Dette er da en dårlig handling skapt av en dårlig moral som henger sammen med moral. For er du vant til å ikke bry deg like mye om andre, men heller mest om deg selv er det lettest for personen å gjøre det i denne situasjonen og. Personlig ville jeg nok falt på å gi tilbake pengene også med tanke på holdninger, for om du gjør det viser du til gode holdninger og god moral. Også er det veldig lurt å gjøre som mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg. Det blir alltid best slik.

Som jeg har sagt et par ganger i teksten ville jeg falt på å gi tilbake pengene. For det er den enkleste løsningen, selv om den kanskje ikke er like lønnsom som det å beholde pengene. Men på en annen side så får jeg jo pengene ut av verden og slipper å tenke mer over personen som eide dem og om han virkelig trengte de.

Grunnen til at jeg valgte et lite etisk problem som dette er fordi oppgaven spurte etter en valgsituasjon jeg synes er vanskelig. Da syns jeg det passet bedre å ta noe jeg kjenner til framfor å argumentere for og i mot etiske dilemmaer som for eksempel abort eller miljøkriser, som jeg ikke har et like fast forhold til

Tolkning av Bilde

Bakgrunn
Om man først ser kort på bilde ser man at dette er Jesus og at bildet derfor hører hjemme i kristendommen, men om man ser litt lengre på det ser man at han sitter med en hagle og da blir det litt tvil. Men dette er nok ment som en slags karikatur eller en parodi av Jesus. Når og hvem som har laget bildet vites ikke, men bildet ble nok laget som spøk med religion, som det allerede finnes i tusenvis av varianter. Og det er nok slik det brukes i dag også, som humor.

Motiv og form

Bildet forestiller en mann som sitter og ser etter noe med et gevær på fanget sitt. Vi ser at det er en person fra langt tilbake i tiden på grunn av klesstilen hans. For dette er ikke akkurat moderne plagg. Vi ser også at det er kveld, siden solen er på vei ned, og det blir mørkere i bakgrunnen.
Når man ser på bildet er det veldig lett for oss å identifisere denne mannen med Jesus, for det er med en slik skikkelse vi som oftest har fått framstilt han. Hvilken situasjon dette bildet er tatt fra er vanskelig for meg å si, men det ser ut som om han sitter og venter på noen, med tanke på holdningen og ansiktsuttrykket, og retningen på ansiktet. Og et sterkt symbol i bildet er geværet som trekker veldig mye oppmerksomhet og drar oss vekk fra den normale oppfatningen av Jesus som en fredfull og snill person.
Lyset på bildet setter også geværet i en spesiell posisjon, for lyset går fra lyst til å bli mørkere fra venstre til høyre i bildet og geværet er til høyre i bildet, akkurat som om personen som har laget bildet har prøvd å kaste en mørk skygge over geværet han holder.
Ansiktsuttrykket hans ser også veldig skeptisk ut, og kanskje også litt bekymret og trist ut. Så det virker ikke som Jesus er helt tilfreds med situasjonen han er i, og det er nok like før ett eller annet drastisk vil skje der.

Budskap
Budskapet i dette bildet er for meg litt utydelig, men det har kanskje med at jeg ikke har nok kunnskap om Jesus og livet hans. Så derfor kjenner ikke jeg igjen dette motivet fra noen religiøse tekster eller fortellinger jeg har lest. Men som tidligere nevnt føler jeg at det er noe spesielt med geværet han holder i hånden, og sammen med fargebruken og ansiktsutrykket hans er jeg veldig sikker på at han er på vei til å bruke geværet hvert øyeblikk. Kanskje han venter på at noen skal dukke opp på en vei også skal han til å skyte personen for å hevne seg på ett eller annet. Men når det er Jesus som sitter med geværet har jeg litt vanskelig for å tro at dette er tilfelle.
Kanskje geværet er et symbol på døden og budskapet i bildet er at Jesus har makten over døden i sin hånd. En makt han har fått av gud som har makt over alt i verden. Og kanskje det er derfor han ser litt skeptisk ut, siden han vet at han må ta avgjørelser om hvem som må dø, og om hvem han kan frelse.
Og av disse to budskapene jeg har kommet fram til, tror jeg mest på den siste, siden inntrykket mitt av Jesus er at han er en god person.