Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html
Min første mening er at dette blir litt for ekstremt å påstå, at folk sverger til fantasy i mangel av religion. Men når jeg faktisk tenker meg om en gang til kommer jeg faktisk på at det finnes veldig mange fantasy-verdener og mange mennesker som hyller fantasy.
Men da tror jeg ikke det er i samme grad som om de ville hyllet en religion. Det er forståelig at de ønsker en overnaturlig verden med superkrefter som ville gjort tilværelsen lettere for de, og det er ikke til å legge skjul på at de fantasy- verdenene ofte kan virke som paradis for den enkelte person.
Men jeg mener også at religion ikke bare handler om å tro på noe overnaturlig, det handler også om et riktig levesett. I religion er det viktig at du lever riktig og etter guds krav slik at du kan oppnå frelse. Akkurat det sier ikke fantasy-verdenene jeg har vært borte i mye om.
At folk tyr til fantasy i mangel av religion tror jeg egentlig er litt tynt å si, for som jeg nevnte sier ikke fantasy mye om hvordan du skal leve for å oppnå paradis. Og da vil jeg si at å rømme til fantasy på en måte blir en snarvei til å leve i paradis, for da får du drømt deg bort til en verden perfekt for deg, uten at de må leve spesielt godt.
Men at noen sverger til fantasy som om det skulle være religion vet jeg godt. Men det gjelder nok ytterst få og de er ekstreme fantaster, sånn som noen fans til den nye filmen Avatar. De har fått antidepressiva hos psykologen fordi de er nedbrutt over at Ava
tar-verdenen ikke finnes på ekte. Noe som for meg blir veldig spesielt.
Nå vil jeg avslutte med å konkludere med at jeg tror at fantasy ikke er en erstatning for religion i dagens samfunn, men heller en avkobling fra dagens stressende og matrealistiske samfunn hvor man kan være seg selv(fantasy-spill spesielt). Men selvfølgelig finnes det unntak i ekstreme fans.
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html
Min første mening er at dette blir litt for ekstremt å påstå, at folk sverger til fantasy i mangel av religion. Men når jeg faktisk tenker meg om en gang til kommer jeg faktisk på at det finnes veldig mange fantasy-verdener og mange mennesker som hyller fantasy.
Men da tror jeg ikke det er i samme grad som om de ville hyllet en religion. Det er forståelig at de ønsker en overnaturlig verden med superkrefter som ville gjort tilværelsen lettere for de, og det er ikke til å legge skjul på at de fantasy- verdenene ofte kan virke som paradis for den enkelte person.
Men jeg mener også at religion ikke bare handler om å tro på noe overnaturlig, det handler også om et riktig levesett. I religion er det viktig at du lever riktig og etter guds krav slik at du kan oppnå frelse. Akkurat det sier ikke fantasy-verdenene jeg har vært borte i mye om.
At folk tyr til fantasy i mangel av religion tror jeg egentlig er litt tynt å si, for som jeg nevnte sier ikke fantasy mye om hvordan du skal leve for å oppnå paradis. Og da vil jeg si at å rømme til fantasy på en måte blir en snarvei til å leve i paradis, for da får du drømt deg bort til en verden perfekt for deg, uten at de må leve spesielt godt.
Men at noen sverger til fantasy som om det skulle være religion vet jeg godt. Men det gjelder nok ytterst få og de er ekstreme fantaster, sånn som noen fans til den nye filmen Avatar. De har fått antidepressiva hos psykologen fordi de er nedbrutt over at Ava
tar-verdenen ikke finnes på ekte. Noe som for meg blir veldig spesielt.Nå vil jeg avslutte med å konkludere med at jeg tror at fantasy ikke er en erstatning for religion i dagens samfunn, men heller en avkobling fra dagens stressende og matrealistiske samfunn hvor man kan være seg selv(fantasy-spill spesielt). Men selvfølgelig finnes det unntak i ekstreme fans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar