En etisk valgsituasjon som jeg synes er vanskelig er en valgsituasjon som er veldig vanlig å havne i, nemlig: Du er ute og går, og personen foran deg mister penger uten å legge merke til det. Hva gjør du da? Skal jeg ta pengene selv? Eller skal jeg gi pengene tilbake til personen? Dette blir altså en situasjon der egoisme og griskhet krasjer med det å ha god moral og være en god person. Så nå vil jeg foreta meg noen argumenter for de to mulighetene ved denne situasjonen.
Vi kan snakke om hva som er min plikt i en slik situasjon. På en side er det helt klart du har en plikt om å si ifra til personen med en eneste gang. Men på en annen side kan jeg også se for meg at det kommer helt an på hvor mye penger det er personen mister.
For hvis det er veldig mye penger personen mistet bør det jo ringe en bjelle som sier at nå bør du si ifra til personen, men på en annen side kan det jo komme godt med for deg med litt ekstra kontanter. Men som jeg nevner litt lengre ned tror jeg avgjørelsen i situasjonen har med modenhet å gjøre.
Om det ikke er verdens største beløp er det vel egentlig lett for meg å tenke at: ”Det er da ikke store summen, personen kommer ikke til å merke at han har mistet pengene, og dessuten er det jo hans egen skyld at han ikke tar bedre vare på dem, så da er det kanskje ikke så farlig om jeg tar de da.” Sånn tror jeg at det er mange som kan tenke. Jeg tror også at slike situasjoner som gjelder mindre beløp også har med modenhet og alder å gjøre.
Jeg tror at som barn og ungdom har vi lettere for å tenke egoistisk og ta det vi finner, framfor å være snill å gi pengene tilbake. Jeg har selv vært sånn, og husker spesielt en episode da jeg og en kamerat så at en mann mistet penger, og bevisst ventet vi på at han skulle forsvinne slik at vi kunne ta pengene hans. Men som sagt da var jeg mindre.
Nå er situasjonen annerledes for meg, Jeg ville helt klart gitt pengene tilbake. Hovedgrunnen til det tror jeg er at jeg nå er mer moden, i tillegg til at jeg jobber i butikk, hvor folk glemmer varer, bankkort og penger i hytt og pine, og der har jeg i hvert fall ikke noe annet valg enn å si ifra hvis jeg vil beholde jobben. Så jeg har nok fått inn en liten rutine på å være snill og følge plikten min når det gjelder mistede penger.
Konsekvenser kan vi også snakke om i en slik situasjon. Hvilke konsekvenser kan det få for deg og personen som mister pengene om du velge å beholde dem? For deg fører det til at du blir rikere om det er stort beløp og du kan kanskje unne deg noe ekstra. Men det kan også føre til at du får dårlig samvittighet og etter hvert begynner å angre på at du tok pengene, for det kan tenkes at personen som mistet pengene trengte de. Se for deg at personen er en minste pensjonist som ikke har så veldig mye å leve på. Han har kanskje ikke vendt seg til bankkort ennå (slike typer finnes fortsatt) og han har nettopp kommet fra banken hvor han har tatt ut penger for denne måneden. Om han mister disse pengene vil det få følger for personen. Det må være veldig fortvilende og ergerlig for personen å miste viktige penger slik.
Du som personen som tar pengene kan også få dårlig samvittighet ved å begynne å tenke at personen som mistet de kanskje er en slik minstepensjonist, og derfor vil du kanskje ikke få det ut av hodet, noe som er veldig kjedelig for deg og, for da må du gå rundt med anger.
Men dette er som sagt når det gjelder store summer. Er summen liten er konsekvensen av tapet antagelelig veldig liten, og du får heller ikke veldig stor nytte av summen selv. Da kommer vi også inn på det med at er det verdt å ta de pengene? Du som finner får ikke mye ut av dette du heller. Jeg som person kan lett få dårlig samvittighet og dermed begynne å tenke, så derfor mener og tror jeg at jeg ville gitt tilbake pengene uansett hvor mye det hadde vært.
Vi kan også nevne holdninger når vi snakker om en etisk problemstilling. Vi kan spørre oss selv om handlingen vi gjør altså om vi velger å beholde pengene eller å gi dem tilbake kommer ut fra våre holdninger. Har du gode holdninger vil du handle riktig og uten tvil gi tilbake pengene, uansett hva, selv om du kanskje har litt pengemangel selv. Men moralsk sett er det eneste riktig å gi de tilbake. Har du litt dårligere holdninger er det nok lettere for deg å tenke at dette bare er lette penger som går i egen lomme. Dette er da en dårlig handling skapt av en dårlig moral som henger sammen med moral. For er du vant til å ikke bry deg like mye om andre, men heller mest om deg selv er det lettest for personen å gjøre det i denne situasjonen og. Personlig ville jeg nok falt på å gi tilbake pengene også med tanke på holdninger, for om du gjør det viser du til gode holdninger og god moral. Også er det veldig lurt å gjøre som mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg. Det blir alltid best slik.
Som jeg har sagt et par ganger i teksten ville jeg falt på å gi tilbake pengene. For det er den enkleste løsningen, selv om den kanskje ikke er like lønnsom som det å beholde pengene. Men på en annen side så får jeg jo pengene ut av verden og slipper å tenke mer over personen som eide dem og om han virkelig trengte de.
Grunnen til at jeg valgte et lite etisk problem som dette er fordi oppgaven spurte etter en valgsituasjon jeg synes er vanskelig. Da syns jeg det passet bedre å ta noe jeg kjenner til framfor å argumentere for og i mot etiske dilemmaer som for eksempel abort eller miljøkriser, som jeg ikke har et like fast forhold til
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar