Oppgave 4 våren 2010

4. Mai: Jesus møter Muhammed. Hva ville de ha diskutert? Gjennom samtalen se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam


Vi befinner oss ved hovedinngangen til alle religiøse paradis. Ved Perleporten står Jesus å tar imot noen nye medlemmer. Da får han øye på Mohammed som også har tatt seg en tur utenfor sitt paradis. Jesus løper bort til han for å slå av en prat. Han har ventet lenge på denne muligheten for det er mye han kunne tenkt seg å snakke om. Mohammed er villig til å snakke og de setter seg ned i vestibylen.

Mohammed starter faktisk det hele med å si at han er veldig fasinert av måten Jesus samlet folk på. For Jesus var ingen konge. Han hadde ingen makt. Han var kun en sønn av en snekker. Da svarer Jesus: ”Jeg tror kanskje det var mitt syn på ting og min evne til alltid å beholde roen under vanskelige situasjoner. For eksempel brukte jeg aldri vold og jeg drepte ingen. I stedet brukte jeg tiden min på å følge de instruksene jeg fikk fra gud. For eksempel ved å gjenopplive døde og helbrede syke.
I tillegg utførte jeg en del andre mirakler som fikk folk til å bli interessert i meg. For eksempel ved å gå på vannet.
Jeg var på en måte en av folket og ekskluderte ingen, alle får var mitt motto. Jeg tok med meg både kvinner og slaver. Ingen skulle undertrykkes av meg.
Når det kommer til det punktet hvor jeg ble sviket og drept har jeg forståelse for det. Det er da veldig rart at en helt vanlig person som meg skulle være så mektig. Derfor tilgir jeg dem, alle har lov til å gjøre feil. Og når vi er inne på min død skapte nok det en del interesse for meg bare det. Siden jeg stod opp igjen fra døde, og forlot jorden kort tid etter. Da fikk nok folk øynene opp for meg og skjønte at ja dette må være Gud i menneskeform.

Mohammed så nå litt betenkt ut, men sier ikke mye mer om saken annet enn at han forstår hvorfor de kristne ser på Jesus som en viktig person. Men Jesus er lur og får avsluttet stillheten ved å spørre Mohammed det samme spørsmålet. Hvordan fikk han samlet tilhengere?

I motsetning til deg brukte jeg en del vold. I mine øyne er vold en vital faktor for å vise makt. Du må få folket på din side ved å gjøre de redde for å velge noe annet. Ut fra det har jeg slåss en del og det har gått med mange menneskeliv. Men det er i mine øyne et tegn på styrke.
I motsetning fra deg fikk ikke jeg mine instrukser direkte fra Gud. Men via engelen Gabriel. Dette skjedde i en mørk hule og der var jeg helt for meg selv. Når jeg fikk instruksene var jeg faktisk usikker på om jeg ville gjennomføre dette eller om jeg ville ta mitt eget liv.
Jeg vil også nevne det at jeg også skapte et mirakel, nemlig koranen, og det beviser Jesus, at du ikke var så spesiell som du kanskje vil ha det til for også jeg kunne få til mirakler.

Jesus svarer at han ser at Mohammeds måte å få makt på kan fungere, men at den ikke er så veldig snill, og den inkluderer ikke alle. Jesus spør om kvinnene. Mohammed svarer: Kvinner er ikke verdt å bry seg noe særlig om. De er bare halvparten så smarte som menn. Det er unødvendig å bruke energi på det svake kjønnet. De tilhører mannen og skal kun høre på han.

Nå er det noen som roper på Mohammed og han må gå nå. De utveksler msn-adresser og blir enige om å fortsette praten der en annen gang. Mens Jesus går mot perleporten tenker han: jaja, det var spennende å få vite litt om hvordan andre personer skaffer seg makt.


Jeg har basert denne samtalen på innholdet på denne internettsiden:
http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread44189/

Oppgave 3 våren 2010

Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

Nå skal vi se på hva som faktisk er forskjellen på det nye og det gamle testamentet. Men først litt kort om hva de er for noe.

Det gamle testamentet:
Det gamle testament bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel og er skrevet ned fra ca. år 900 før til ca. år 400 før Kristus. Det er skrevet på hebraisk og består av 39 bøker.
I det gamle testamentet blir vi kjent med skapelsen og syndefallet. Ved siden av dette fortelles det en del om personer som har hatt betydning i den eldre kristendommen. Som for eksempel fortellingen om Moses og de ti bud.
Vi kan også lese om hva som skjer med det israelske folket og det nye landet deres etter ørkenvandringen. Det står også skrevet om profetenes skepsis til disse kongene og deres bruk av makt.
I det gamle testamentet nevnes også en stor del salmer som ble brukt i gudstjenester og lignende.

Det nye testamentet:
Det nye testamentet er skrevet fra ca. år 50 etter til ca. år 100 etter Kristus. Det bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne. Det er skrevet på gresk og består av 27 bøker
Det nye testamentet er bygd opp noe annerledes. Der det gamle testamentet tar for seg flere forskjellige karakterer, handler det nye testamentet om få personer og i all hovedsak om Jesus.
Vi får her lese om Jesu liv, hans siste dager, døden på korset og oppstandelsen.
Det står også skrevet en del om urkirkens historie og den første misjonsvirksomheten, trøst til ulike menigheter i en vanskelig tid og om hva som skal skjer når jorda går under og Guds rike blir opprettet.

Så det vi kan si er at forskjellen mellom testamentene er temaet i dem, kanskje ikke noen stor overraskelse akkurat det. Men i hvert fall, den store forskjellen her at det gamle testamentet handler om livet før Jesu fødsel, mens det nye testamentet handler om livet etter Jesu fødsel. Det gamle testamentet tar opp mange flere historier og enkeltpersoner, men det nye testamentet følger stort sett livet til Jesus og litt i tiden etter hans død.

Så var det til den påstanden jeg nå skal kommentere:
Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?:
Grunnen til at dette ikke er et spørsmål vitenskapen kan svare på er at det ikke er mulig å påvise eller avvise om bibelen er Guds ord. Det betyr at vi ikke har noen faktiske bevis på om dette er Guds ord og at det var Jesus som brakte Guds ord til verden. Det er derfor jeg tror at dette er et trosspørsmål, for det handler om å tro på at noe som ikke kan påvises med harde fakta virkelig har skjedd. Troen på at det finnes en person som har fått gud i menneskeform, altså Jesus.

I denne oppgaven valgte jeg å ikke legge så stor vekt på faktisk hva det nye og det gamle testamentet består av, for det kunne jeg skrevet mye om. Jeg la heller vekt på å trekke fram de tingene som er mest ulike i disse to tekstsamlingene.

Oppgave 2 våren 2010

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html

Min første mening er at dette blir litt for ekstremt å påstå, at folk sverger til fantasy i mangel av religion. Men når jeg faktisk tenker meg om en gang til kommer jeg faktisk på at det finnes veldig mange fantasy-verdener og mange mennesker som hyller fantasy.
Men da tror jeg ikke det er i samme grad som om de ville hyllet en religion. Det er forståelig at de ønsker en overnaturlig verden med superkrefter som ville gjort tilværelsen lettere for de, og det er ikke til å legge skjul på at de fantasy- verdenene ofte kan virke som paradis for den enkelte person.
Men jeg mener også at religion ikke bare handler om å tro på noe overnaturlig, det handler også om et riktig levesett. I religion er det viktig at du lever riktig og etter guds krav slik at du kan oppnå frelse. Akkurat det sier ikke fantasy-verdenene jeg har vært borte i mye om.
At folk tyr til fantasy i mangel av religion tror jeg egentlig er litt tynt å si, for som jeg nevnte sier ikke fantasy mye om hvordan du skal leve for å oppnå paradis. Og da vil jeg si at å rømme til fantasy på en måte blir en snarvei til å leve i paradis, for da får du drømt deg bort til en verden perfekt for deg, uten at de må leve spesielt godt.
Men at noen sverger til fantasy som om det skulle være religion vet jeg godt. Men det gjelder nok ytterst få og de er ekstreme fantaster, sånn som noen fans til den nye filmen Avatar. De har fått antidepressiva hos psykologen fordi de er nedbrutt over at Avatar-verdenen ikke finnes på ekte. Noe som for meg blir veldig spesielt.
Nå vil jeg avslutte med å konkludere med at jeg tror at fantasy ikke er en erstatning for religion i dagens samfunn, men heller en avkobling fra dagens stressende og matrealistiske samfunn hvor man kan være seg selv(fantasy-spill spesielt). Men selvfølgelig finnes det unntak i ekstreme fans.

Oppgave 1 Våren 2010

Den første oppgaven vi fikk for vårens religionsblogg var dette:

Dette er utsmykkningen på en Koran-lesepult i Sultan Hassan-moskeen i Kairo, forklar hva symbolikken med den geometriske stjerna og den geometriske blomsten står for og hvorfor denne symbolikken er brukt på en Koran-lesepult:

















Da kan jeg si at islamsk kunst generelt viser en kunstform der andre elementer enn bilder av levende vesener dominerer de kunstneriske uttrykkene. Dette gjelder spesielt i moskeen.
To sentrale elementer i denne utsmykningen er geometrisk ornamentikk, som står for verden og Gud, og blomsterornamentikk, som står for åpenbaringen.

Den geometriske ornamentikken er en kunst som er utviklet kun ved hjelp av geometriske figurer. Rette og krumme linjer og ulike kombinasjoner av farger kan forme tusentalls mønstre.

Symbolikken med den geometriske stjerna
Den geometriske kunsten blir spesielt brukt til å uttrykke det kosmiske perspektiv, synet på verden og gud. Gud med en stjerne som symbol og verden som et kvadrat.

Symbolikken med den geometriske blomsten
Stjerna midt på pulten er omgitt av kronlader og utgjør en blomst. Denne blomsten kalles en arabesk. Den er samtidig en selvstendig enhet og en del av en uendelig helhet, siden linjene fra blomsten fortsetter utover, og forbi rammene på den geometriske ornamentikken på lesepulten. Dermed symboliserer arabesken både Allahs enhet og hans uendelighet. Det kan også sies at stjerna står for at Allah gir lys, og blomsten står for at han gir liv.

Hvorfor denne symbolikken brukes på en Koran-lesepult
Siden blomster ikke er levende vesener, gjelder de ikke for bildeforbudet. Derfor kan de brukes på en Koran-lesepult. Blomstene i seg selv symboliserer skjønnheten i skaperverket, og blomsterornamentikken er derfor en hyllest til skaperen. De er på Koran-lesepulten for å minne om blomsterprakten i Hagen/paradiset, som er et bilde på den endelige frelsen i islam.