fredag 13. november 2009

Dette gjorde størst inntrykk på meg

Nå har vi nettopp blitt ferdig med hinduismen i religionsundervisningen og jeg sitter igjen med litt forskjellige inntrykk. Men det som gjorde mest inntrykk på meg er alle de forskjellige gudene og skikkelsene som finnes i hinduismen. At de klarer å holde styr på alle de forskjellige vesenene og gudene som det er fortalt om er for meg veldig overraskende og spesielt. Noe som imponerer meg mye er at alle disse gudene er satt inn i sammenhenger slik at alle blir framstilt ganske logisk, det er liksom en grunn til at alle er som de er. Da tenker jeg også at for å få til dette har de som kom opp med dette hatt en ganske livlig fantasi. For jeg synes den hinduistiske verden ligner en del på andre fantasiverdener fra f.eks. spillverdenen eller tegneserieverdenen. Da er også en tanke at kanskje spillprodusentene har hentet inspirasjon fra hinduismen.


Det jeg syns er mest stilig blant alle disse småhistoriene er fortellingen om Rama og Sita. Den handler om Rama som er en prins i det nordlige India, og han gifter seg med Sita etter at han klarer å spenne Shivas bue, som er kravet Sitas far stilte til de som ville gifte seg med henne.

På grunn av intriger i den kongelige familie ble Rama forvist til skogen i 14 år når faren hans døde. Sita ble med han, men hun ble kidnappet av demonen Ravana.

Da startet Rama sin søken etter Sita over hele det indiske kontinentet sammen med halvbroen Lakshmana og apeguden Hanuman. De fant henne til slutt på øya Lanka, og her ble det en voldsom kamp, men ravana blir beseiret til slutt og Sita blir befridd

På bildet til høyre ser du fra venstre Lakshmana, Rama og Sita, knelende forran sitter apeguden Hanuman. Og på bildet under ser du den onde
demonen Ravana, en
ganske merkelig skapning
i grunn.




onsdag 11. november 2009

Etikk


En etisk valgsituasjon som jeg synes er vanskelig er en valgsituasjon som er veldig vanlig å havne i, nemlig: Du er ute og går, og personen foran deg mister penger uten å legge merke til det. Hva gjør du da? Skal jeg ta pengene selv? Eller skal jeg gi pengene tilbake til personen? Dette blir altså en situasjon der egoisme og griskhet krasjer med det å ha god moral og være en god person. Så nå vil jeg foreta meg noen argumenter for de to mulighetene ved denne situasjonen.

Vi kan snakke om hva som er min plikt i en slik situasjon. På en side er det helt klart du har en plikt om å si ifra til personen med en eneste gang. Men på en annen side kan jeg også se for meg at det kommer helt an på hvor mye penger det er personen mister.
For hvis det er veldig mye penger personen mistet bør det jo ringe en bjelle som sier at nå bør du si ifra til personen, men på en annen side kan det jo komme godt med for deg med litt ekstra kontanter. Men som jeg nevner litt lengre ned tror jeg avgjørelsen i situasjonen har med modenhet å gjøre.
Om det ikke er verdens største beløp er det vel egentlig lett for meg å tenke at: ”Det er da ikke store summen, personen kommer ikke til å merke at han har mistet pengene, og dessuten er det jo hans egen skyld at han ikke tar bedre vare på dem, så da er det kanskje ikke så farlig om jeg tar de da.” Sånn tror jeg at det er mange som kan tenke. Jeg tror også at slike situasjoner som gjelder mindre beløp også har med modenhet og alder å gjøre.
Jeg tror at som barn og ungdom har vi lettere for å tenke egoistisk og ta det vi finner, framfor å være snill å gi pengene tilbake. Jeg har selv vært sånn, og husker spesielt en episode da jeg og en kamerat så at en mann mistet penger, og bevisst ventet vi på at han skulle forsvinne slik at vi kunne ta pengene hans. Men som sagt da var jeg mindre.
Nå er situasjonen annerledes for meg, Jeg ville helt klart gitt pengene tilbake. Hovedgrunnen til det tror jeg er at jeg nå er mer moden, i tillegg til at jeg jobber i butikk, hvor folk glemmer varer, bankkort og penger i hytt og pine, og der har jeg i hvert fall ikke noe annet valg enn å si ifra hvis jeg vil beholde jobben. Så jeg har nok fått inn en liten rutine på å være snill og følge plikten min når det gjelder mistede penger.

Konsekvenser kan vi også snakke om i en slik situasjon. Hvilke konsekvenser kan det få for deg og personen som mister pengene om du velge å beholde dem? For deg fører det til at du blir rikere om det er stort beløp og du kan kanskje unne deg noe ekstra. Men det kan også føre til at du får dårlig samvittighet og etter hvert begynner å angre på at du tok pengene, for det kan tenkes at personen som mistet pengene trengte de. Se for deg at personen er en minste pensjonist som ikke har så veldig mye å leve på. Han har kanskje ikke vendt seg til bankkort ennå (slike typer finnes fortsatt) og han har nettopp kommet fra banken hvor han har tatt ut penger for denne måneden. Om han mister disse pengene vil det få følger for personen. Det må være veldig fortvilende og ergerlig for personen å miste viktige penger slik.
Du som personen som tar pengene kan også få dårlig samvittighet ved å begynne å tenke at personen som mistet de kanskje er en slik minstepensjonist, og derfor vil du kanskje ikke få det ut av hodet, noe som er veldig kjedelig for deg og, for da må du gå rundt med anger.
Men dette er som sagt når det gjelder store summer. Er summen liten er konsekvensen av tapet antagelelig veldig liten, og du får heller ikke veldig stor nytte av summen selv. Da kommer vi også inn på det med at er det verdt å ta de pengene? Du som finner får ikke mye ut av dette du heller. Jeg som person kan lett få dårlig samvittighet og dermed begynne å tenke, så derfor mener og tror jeg at jeg ville gitt tilbake pengene uansett hvor mye det hadde vært.

Vi kan også nevne holdninger når vi snakker om en etisk problemstilling. Vi kan spørre oss selv om handlingen vi gjør altså om vi velger å beholde pengene eller å gi dem tilbake kommer ut fra våre holdninger. Har du gode holdninger vil du handle riktig og uten tvil gi tilbake pengene, uansett hva, selv om du kanskje har litt pengemangel selv. Men moralsk sett er det eneste riktig å gi de tilbake. Har du litt dårligere holdninger er det nok lettere for deg å tenke at dette bare er lette penger som går i egen lomme. Dette er da en dårlig handling skapt av en dårlig moral som henger sammen med moral. For er du vant til å ikke bry deg like mye om andre, men heller mest om deg selv er det lettest for personen å gjøre det i denne situasjonen og. Personlig ville jeg nok falt på å gi tilbake pengene også med tanke på holdninger, for om du gjør det viser du til gode holdninger og god moral. Også er det veldig lurt å gjøre som mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg. Det blir alltid best slik.

Som jeg har sagt et par ganger i teksten ville jeg falt på å gi tilbake pengene. For det er den enkleste løsningen, selv om den kanskje ikke er like lønnsom som det å beholde pengene. Men på en annen side så får jeg jo pengene ut av verden og slipper å tenke mer over personen som eide dem og om han virkelig trengte de.

Grunnen til at jeg valgte et lite etisk problem som dette er fordi oppgaven spurte etter en valgsituasjon jeg synes er vanskelig. Da syns jeg det passet bedre å ta noe jeg kjenner til framfor å argumentere for og i mot etiske dilemmaer som for eksempel abort eller miljøkriser, som jeg ikke har et like fast forhold til

Tolkning av Bilde

Bakgrunn
Om man først ser kort på bilde ser man at dette er Jesus og at bildet derfor hører hjemme i kristendommen, men om man ser litt lengre på det ser man at han sitter med en hagle og da blir det litt tvil. Men dette er nok ment som en slags karikatur eller en parodi av Jesus. Når og hvem som har laget bildet vites ikke, men bildet ble nok laget som spøk med religion, som det allerede finnes i tusenvis av varianter. Og det er nok slik det brukes i dag også, som humor.

Motiv og form

Bildet forestiller en mann som sitter og ser etter noe med et gevær på fanget sitt. Vi ser at det er en person fra langt tilbake i tiden på grunn av klesstilen hans. For dette er ikke akkurat moderne plagg. Vi ser også at det er kveld, siden solen er på vei ned, og det blir mørkere i bakgrunnen.
Når man ser på bildet er det veldig lett for oss å identifisere denne mannen med Jesus, for det er med en slik skikkelse vi som oftest har fått framstilt han. Hvilken situasjon dette bildet er tatt fra er vanskelig for meg å si, men det ser ut som om han sitter og venter på noen, med tanke på holdningen og ansiktsuttrykket, og retningen på ansiktet. Og et sterkt symbol i bildet er geværet som trekker veldig mye oppmerksomhet og drar oss vekk fra den normale oppfatningen av Jesus som en fredfull og snill person.
Lyset på bildet setter også geværet i en spesiell posisjon, for lyset går fra lyst til å bli mørkere fra venstre til høyre i bildet og geværet er til høyre i bildet, akkurat som om personen som har laget bildet har prøvd å kaste en mørk skygge over geværet han holder.
Ansiktsuttrykket hans ser også veldig skeptisk ut, og kanskje også litt bekymret og trist ut. Så det virker ikke som Jesus er helt tilfreds med situasjonen han er i, og det er nok like før ett eller annet drastisk vil skje der.

Budskap
Budskapet i dette bildet er for meg litt utydelig, men det har kanskje med at jeg ikke har nok kunnskap om Jesus og livet hans. Så derfor kjenner ikke jeg igjen dette motivet fra noen religiøse tekster eller fortellinger jeg har lest. Men som tidligere nevnt føler jeg at det er noe spesielt med geværet han holder i hånden, og sammen med fargebruken og ansiktsutrykket hans er jeg veldig sikker på at han er på vei til å bruke geværet hvert øyeblikk. Kanskje han venter på at noen skal dukke opp på en vei også skal han til å skyte personen for å hevne seg på ett eller annet. Men når det er Jesus som sitter med geværet har jeg litt vanskelig for å tro at dette er tilfelle.
Kanskje geværet er et symbol på døden og budskapet i bildet er at Jesus har makten over døden i sin hånd. En makt han har fått av gud som har makt over alt i verden. Og kanskje det er derfor han ser litt skeptisk ut, siden han vet at han må ta avgjørelser om hvem som må dø, og om hvem han kan frelse.
Og av disse to budskapene jeg har kommet fram til, tror jeg mest på den siste, siden inntrykket mitt av Jesus er at han er en god person.

Tolkning av diktet "Hentet" av Johann Grip

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.

I barnehagen dersønnen min går,
blir de for eksempel "henta"

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den


som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

Bakgrunn
Det er ikke så veldig mye å si om bakgrunnen til dette diktet, men siden det er en norsk dikter som har skrevet dette er det ikke umulig at diktet kan høre til under kristendommen, selv om det ikke er mye religiøst å finne i diktet sånn som det står. Diktet er skrevet av Johann Grip og kom ut i diktsamlingen ”Enkle dikt” i 2003. Og dette diktet ble kåret til årets dikt av NRK P2-lytterne. I og med at diktet er såpass nytt som det er gjenspeiler diktet fortsatt hvordan det er å hente et barn i barnehagen, så man kan se på det som et moderne dikt.

Analyse
Denne teksten er et dikt og hører derfor under sjangeren lyrikk. Den er plassert sammen med mange andre dikt i diktsamlingen ”Enkle dikt” som tidligere nevnt.
Diktet er delt i to deler. Den første der Sunniva blir hentet og løper rett i armene på personen som har kommet for å hente henne. I den andre delen møter vi en jeg-person som også håper at han kan bli hentet på akkurat den samme måten når det er hans tur til å bli hentet.
Hvis man ser på dette som en vanlig tekst der noen har diktet ned hva som skjer når barn skal hjem fra barnehagen, er det ikke mye symboler å finne. Men om vi ser litt større på dette kan dette kanskje minne litt om døden. Hvor barnehagen kanskje er et eldresenter, og hvor Sunniva er en gammel dame. Når hun nå har blitt henta, har hun altså gått bort, og løper til porten der personen som har kommet for å hente henne er Gud, alles far. Og tilbake på eldresenteret sitter kanskje en annen person og håper at han vil gå bort på akkurat den samme måten, bare forlate alt, rolig og smertefritt.

Budskap
Budskapet i dette diktet er nok at døden kan komme brått på selv om du er aldri så opptatt, men da må du bare forlate alt og møte gud i porten, hvor han står og venter på at du skal ta plass i himmelriket. Diktet har blitt laget i vår samtid, og derfor har det nok ikke blitt tolket på så veldig mange forskjellige måter. Og som tidligere nevnt virker ikke diktet særlig religiøst i seg selv, men om man om man tenker seg om, så får diktet fort en religiøs posisjon om man sammenligner med døden.

torsdag 5. november 2009

Kvinnesynet hos filosofene

Jeg skal ta for meg synet på kjønn og kjønnsroller hos tre kjente filosofer. De tre jeg skal se på er Platon, Aristoteles og Immanuel Kant.

Platon
I sine teorier var han opptatt av rettferdighet i samfunnet. Hvor et rettferdig samfunn er et samfunn der det er harmoni mellom hans tre grupper (arbeiderne, krigerne og filosofene). Og hver gruppe av mennesker gjør oppgaver hvor de hører hjemme. Disse tankene har blitt kritisert for sette sosiale skiller i samfunnet.
På et punkt var faktisk Platon veldig moderne. Han så på kvinnen og mannen som likestilte i samfunnet, og mente at kvinner kunne ha viktige stillinger. Disse likestilte tankene skapte mange reaksjoner i hans tid, siden på den tiden var det vanlig med mannen som den ledende.
Hovedgrunnen til at Platon hadde et slikt kvinnesyn hang sammen med hans menneskesyn som gikk ut på at han så på mennesket sammensatt av kropp og sjel, og i dette synet så han ikke på kroppen som viktig siden den er forgjengelig, han mente heller at sjelen var viktig, for den var udødelig, og derfor var ikke forskjellene på kjønnene viktig.


Aristoteles
Som elev av Platon var Aristoteles mye påvirket av han, men allikevel er det noen klare forskjeller mellom dem. Et punkt som er veldig forskjellig mellom de to er synet på kjønnsroller.
Aristoteles ser for seg at mennesket er satt sammen av tre nivåer. Og en følge av denne inndelingen er at han rangerer mennesket i forhold til resten av den levende verden. Det fører videre til at han ragerer verdien av mennesker utfra funksjonene de har.
Det fører også til at han rangerer kvinner og menn. For han mener at kvinner er mindre verdt enn menn, og han ser for seg at kvinnen er en defekt mann, en som ikke er fullt utviklet og derfor har noen mangler. Derfor har heller ikke kvinnen evne til å delta i politikken i samfunnet og hjemme skal kvinnen underkastes mannen.
I motsetning til Platons kvinnesyn er dette synes så absolutt ikke moderne.


Immanuel Kant
Kant hadde en teori om etikk som bygger på at "du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg". Denne etikken har ofte blitt kalt pliktetikk, siden han legger stor vekt på at pliktene alltid skal følges. Og på grunn av denne teorien har Kants syn på kjønnsroller vært omdiskutert.
For på den ene siden mener mange at han pliktetikk stiller alle mennesker likt, uavhengig av kjønn.
Men på den andre siden er det funnet mange nedsettende uttalelser om kvinnene i hans verker. Han tar det forgitt at når kvinnen gifter seg, blir hun automatisk en tjener for mannen. Og han klarer ikke å forestille seg at kvinner kan være aktive kvinner i aktive borgere i samfunnet.

Nå har jeg sammenlignet disse tre, og vi kan konkludere dette med at Aristoteles og Kant var veldig påvirket av kvinnesynet ellers i deres samtid, men Platon hadde et kjønnsrollesyn som likestilte både mann og kvinne, uavhengig av kvinnesynet i hans tid.


mandag 14. september 2009

Musikk, det er livet!

God musikk for meg er behagelige og harmoniske lyder som er behagelige å høre på. Enten det er en tøff rytme som gjør at jeg nesten ikke klarer å sitte stille eller om det er en vakker sangstemme med en nydelig akkustisk gitar i bakgrunnen. Grunnen til at jeg liker god musikk er at hører jeg noe som jeg syns er herlig slapper jeg skikkelig godt av. Eller så skjer det motsatte at jeg blir "punsj", altså klar, f.eks. til kamp eller trening. Så god musikk er rett og slett viktig for at jeg skal kunne fungere.


Mitt livsbudsjett

Hei Du,
Jeg tenkte jeg hadde lyst til å fortelle deg om mitt livsbudsjett, altså hva som gjør at jeg og de jeg lever sammen med får et godt liv. Det som gjør at jeg kan leve et godt liv er det at jeg får noe ut av meg selv og har noe å gjøre og noe å dele det med.
Da er det viktig for meg å få meg en ordentlig utdanning og en bra jobb. Men viktigere er det å ta vare på mine venner og beholde de gjennom hele livet. For uten venner vil tilværelsen bli tøff og tung.
I tillegg for at jeg ska ha et godt liv må jeg ha noe å gjøre på fritiden, en hobby, altså, for eksempel å spille fotball, noe jeg gjør. Der har jeg mange venner, der er vi som en stor familie og jeg føler at jeg har tilhørighet et sted, og det er veldig viktig for at jeg skal ha det godt.
Også det at jeg har en kjæreste gjør at jeg har et godt liv, hun er en helt utrolig jente som lyser opp hverdagen min og er jeg trist og lei tenker jeg bare på henne og blir fort gladere igjen. Og det å ha en person å elske er en veldig sterk følelse som er helt fantastisk, og ikke minst veldig viktig for at jeg skal ha det godt.
Jeg tror også at det og hele tiden ha noe å strekke seg etter, og å sette seg mål man kan gjennomføre og deretter sette seg nye mål igjen er viktig, det gir deg pågangsmot og vilje til å fortsette videre i livet i jakten på suksess.
Dette er hva jeg tror vil gi meg og de rundt meg et godt liv, og Sindre, hvis du noen gang kommer inn på tanken; hva skal til for at jeg kan leve et godt liv? Så kan du bare ta en titt på dette brevet jeg sender deg, så kanskje du får litt inspirasjon til å lage ditt eget livsbudsjett.